Skaff deg “venner” før krisen slår til

Denne artikkelen er skrevet og delt fra Trondheim kommune.

Det er for sent å planlegge for en krise når den er her. Kanskje trenger du hjelp i en krisesituasjon. Da er det lurt å tenke gjennom på forhånd hvem som kan hjelpe deg, og hva du trenger hjelp med. Sannsynligvis kan du også hjelpe noen.

- En beredskapsvenn er en person du kan kontakte hvis du eller familien din havner i en krise eller en uforutsett situasjon. Det kan være en naturkatastrofe, et strømbrudd eller en annen stor hendelse. Beredskapsvenner inngår en gjensidig avtale om å hjelpe hverandre i en krisesituasjon. Dine beredskapsvenner kan være en nabo, noen i familien din eller en venn. Det er en fordel at det er noen som bor relativt nær deg, sier Camilla Moe, sikkerhets- og beredskapssjef i Trondheim kommune. 

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har i år et spesielt fokus på dette å ha gode beredskapsvenner. Egenberedskap handler om mer enn det du har på lager i kjelleren eller matboden.

Noen har for eksempel mer medisinsk kunnskap enn andre. Andre er flinke til å fikse og reparere. Noen har tilgang på transport eller kan gi ly på et tryggere sted. Andre kan ha alternative varmekilder som en vedovn, når det er kaldt. Noen har bedre kapasitet når det gjelder lagring av mat og har dermed et større matlager. Andre kan ha lettere tilgang på vann.

– En beredskapsvenn kan, ikke minst, være en god mental støtte i en krisesituasjon. Det å ha noen å snakke med og som du vet er opptatt av at du også skal ha det bra, gjør gjerne situasjonen lettere. I en krise blir man sterkere når man står sammen, sier Camilla Moe, sikkerhets- og beredskapssjef. 

Tenk gjennom svakhetene i din egenberedskap og allier deg med andre. Dette gir ofte en vinn-vinn-situasjon og kan være til stor hjelp i en kaotisk situasjon.

• Velg beredskapsvenner du stoler på og som du har tillit til
• Gå gjennom hva dere kan hjelpe hverandre med og lag en felles plan
• Fordel oppgaver og ansvar
• Avtal hvor dere kan møtes og hvordan dere skal kontakte hverandre
• Gå gjennom beredskapslisten sammen og sjekk hva dere mangler

• Vær forberedt: Ha et beredskapslager med mat og drikke for minimum 7 dager. Det anbefales å ha 3 liter vann per person per dag til drikke og matlaging.
• Mat og drikke: Lag en liste over mat som er enkel å lage, som holder lenge, og som ikke krever mye strøm for å tilberedes.
• Varmekilde: Bærbar gassovn, vedovn, peis, eller annet.
• Lommelykt og batterier: Det er viktig å ikke stole på mobiltelefonen som lyskilde.
• Medisiner: Ha et lager av medisiner som er viktig for deg.
• Førstehjelpsutstyr: Førstehjelpsutstyr er viktig i alle hjem.
• Kommunikasjon: Ha en fulladet powerbank og mobiltelefon, samt en god gammeldags DAB-radio.
• Kontanter: Ha kontanter liggende, da bank- og betalingsterminaler kan stoppe opp.
• Fryser og kjøleskap: Ikke åpne fryser og kjøleskap unødvendig for å bevare maten lenger
• Drivstoff/ strøm på bilen: Vær bevisst på at drivstoff/ strøm på bilen kan være nyttig. 
• Ekstra klær: Ha et ekstra sett med klær i beredskapslageret ditt.

Vil du ha flere gode råd? Sjekk www.dsb.no/egenberedskap